Nei, jeg er ikke gravid xD hahah, og jeg har ingen planer om å bli det på leeeenge heller. Jeg har bare tenkt å ta opp dette temaet veldig lenge, om alder å få barn på, og om det er tidlig eller sent og mitt synspunkt blablabla fordi det er en sånn interessegreie. eller hva jeg kan kalle det.
Det er sjeldent jeg tar opp saker som gjelder litt annet enn meg..jeg tror det er første gangen faktisk..Men en gang må vel være den første.
Det har seg nemlig sånn at slik samfunnet er blitt i dag, så får folk sitt første barn veldig veldig sent!, eller veldig veldig tidlig (under 22 års alderen som folk mener er SÅÅÅÅÅÅ tidlig) ja altså, det gjelder jo ikke alle, men det er sånn hos veldig mange..
Jeg syns det med å få barn sent er veldig veldig trist, for det er jo i utgangspunktet ikke ment å være sånn. Før i gamledager kunne man få barn om man så var under 18, så lenge man var gift først såklart. Og det var vel rundt den alderen det i utgangspunktet var ment at man skulle få sine første barn. JEG vet jo ikke sikkert, men jeg går ut i fra det ihvertfall.
Greit nok, samfunnet har endret seg. Ungdommen har blitt mer umodne, men dette gjelder ikke alle, og alle fortjener en sjanse til å vise at de klarer å ta ansvar. Det er mange som får barn veldig veldig tidlig. Mange ganger er det ikke planlagt, og så er det blitt mer akseptert enn før å gå fra kjæreste til kjæreste(Og ikke alle var kjæreste med dem de ble gravide med heller), og dermed er alt veldig ustabilt. Men så lenge man klarer å ta ansvar, uansett om man ender opp som alenemor, eller om barnet var planlagt eller ikke i en ung alder, så syns jeg det er kjempeflott. Og om man i utgangspunktet ikke er moden nok, så har man faktisk tid til å bli det gjennom svangerskapet. Det er nok mange som endrer seg.
Og noen gjør ikke..men sånn er det bare. Det finnes mange folk som aldri skulle hatt barn, men det mener jeg OVERHODET IKKE har med alderen å gjøre. Man kan godt være over 30 før man får sitt første barn, og være en verre mor enn en på 18..DET er det PERSONLIGHETEN som avgjør, og IKKE alderen. Selvom man over tid kan forandre seg, fra man er 18, til man blir 30..Men dere skjønner hva jeg mener.
Jeg vil bare bruke meg selv som eksempel i dette. Jeg er ingen fæl person altså, men jeg er en person som veldig mange mener at ikke kan ta ansvar over noe. Det var sånn da jeg skulle flytte, jeg gjorde ingenting hjemme og sånt, så folk var veldig kritiske til at jeg skulle flytte for meg selv, men det at jeg faktisk MÅTTE gjøre noe, etter at jeg flyttet gjorde at jeg forandret meg VELDIG. Jeg kan jo til noen sammenhenger være 14 år i hodet, selvom jeg snart nærmer meg 21, men jeg har erfart at jeg kan ta ansvar, når det først kommer!
Derfor tror jeg at selvom jeg kan være utrolig barnslig til tider, bli en god mor når jeg først havner der.
Men sett på en annen side; En helt utrolig voksen mor som ikke syns NOE er gøy, og alt er barnslig, vil vel heller ikke egne seg som en god mor eller hva? litt barnslig må man vel være (;
Mitt poeng var uansett at jeg syns veldig godt om at jenter får barn tidlig, så lenge de selv er klar for det, og kan ta det ansvaret det innebærer. Om de enten blir alenemødre, eller har en kjæreste. Altså hvis du enda er på ungdomsskolen så vil jeg si at det blir for ungt. Ja selv jeg har en grense. Men det har bare med at ungdomsskolen er veldig viktig og sånt, men skulle man være så uheldig å bli gravid og er imot abort, så finnes det vel alltids løsninger.
Nå oppfordrer jeg ikke til å få barn veldig tidlig, før man er så klar som mulig for det! Har ungdomsskolen og helst videregående i boks. men som sagt, uhell kan skje. Men her kan du også ta et ansvar! prevensjon!
Når det gjelder det å få barn veldig sent, så er det dette jeg syns er mest synd. Utdanninger er blitt så lange, og folk skal vente til de er ferdig med utdanninger, og så klarer de ikke holde seg i forhold samtidig, og så er det de som ikke vil ha barn før de er i et ordentlig forhold, og så er det så mange som ikke får noe som helst før de er over 30, eller veldig sent i 30 årene. Jeg syns det er synd altså!
Dere lurer sikkert på hvorfor jeg ikke har fått barn tidligere siden jeg ser sånn her på tingene, men jeg har bare ikke sett meg som klar enda. Jeg har havnet i denne ''utdanning først'' som de fleste andre., men nå er ikke min utdanning så veldig lang ihvertfall. Jeg har satt meg et mål, som jeg har hatt veldig lenge. Jeg skal ha mitt første barn før jeg er 25, men etter at jeg er ferdig med utdanningen min (Som mest sannsynlig vil være sommeren 2014) Det er bare 2 år til, hvis alt går som planlagt. jeg har jo en kjæreste, som også er den eneste kjæresten jeg har hatt, og jeg har vært sammen med ham i over 4 år, og til høsten flytter vi delvis sammen i england(jeg blir fast boende der hele neste år, mens han blir boende annenhver måned pga jobben)
Men jeg ser en fremtid med ham, fordi det har gått over 4 år allerede, så derfor tenker jeg den der barnegrense-greia xD Fordi jeg ser for meg at vi får barn sammen. Såklart kan jo alt skje frem til da, men det får tiden vise. Det hadde vært litt annet hvis vi hadde vært sammen i bare 1 år, og ikke 4. Jeg har faktisk lyst til å gifte meg og før den tid, men det blir en annen sak!

En seriøst hurtig 1 minutterstegning bare for å ha noe å illustrere.. Jeg orker ikke å bare ha tekst..og jeg orker ikke googlebilder..copyright og styr.
Hva er ditt syn på dette med alder og få barn? Er du enig eller uenig i dette?
- Marita The drawer (;